PMS...

...er noe man ikke skal kimse av... Det er lett å bruke som unnskyldning for oss kvinner om vi føler oss litt irritable en dag, men SKIKKELIG pms er alvorlige saker; for min egen del blir jeg over natten uforklarlig irritabel (egentlig en underdrivelse), sensitiv (griner for alt...), aggressiv (helvetes bordet som gjorde sånn at jeg slo foten min!)og innimellom (u)frivillig morsom... Skrivingen kan være god terapi for å få ut frustrasjon, men like ofte går det ut over mine nærmeste...gubben lister seg omtrent forbi meg et par dager hver måned, og han vet at selv de mest uskyldige bemerkninger kan sette ham i uheldige posisjoner..for eksempel:
Han: "Så fin du var på håret i dag!"
Nina: "Hva faen mener du med det!? I dag? Var jeg ikke fin i går!????"
Det sier seg selv at det ikke er lett å være mann i slike tilfeller....og han er ikke alene; både bikkjer, unger og hestene er følsomme for disse endringene...og går stillere i dørene...
Heldigvis har min mann etterhvert lært at å foreslå kroppslige sengeaktiviteter under disse dagene, kan ende opp med amputerte kroppsdeler (og han vet hvilken del som kommer til å ryke først...)
Det verste er at jeg glemmer det så lett..Jeg tenker; "Uff, denne gangen var jeg fæl! Jeg BURDE jo klare å ta meg sammen...NESTE gang skal jeg være blid og snill uansett hva hormonene sier".. Dah! Liksom.... Neste gang er jeg like jævlig...
Og ja,,,jeg er premenstruell i dag...

Nina :)